Tatovering i Oslo

Tatovering og kulturarv

En tatovering er noe fint og noe som folk plasserer på kroppen. Noen mener at tatovering er en hype som går over om en stund. Da tar de skammelig feil. Tatoveringer er en del av den norske kulturarven. Mennesket har brukt og gått rundt med tatoveringer i alle år, helst siden menneskets opprinnelse. Det stemmer også med andre folk fra andre land. Teknikken på hvordan man tatoverer seg har selvfølgelig endret seg, men når det kommer til det faktiske kunstutrykket er det absolutt uten tvil at dette har vært med oss hele tiden.

Tidligere var det vanligere at man malte på kroppen enn at man puttet malingen inn i huden, men dette er ikke helt riktig da det finnes kulturer i USA og Australia som for eksempel laget sofistikerte tatoveringer.

I Europa har vi hatt mange eksempler på tatoveringer i middelalderen. Den japanske kulturen er et annet eksempel på tatoveringer langt tilbake i tid. I dag fortsetter denne kulturarven ved at kjente og ikke kjente personer bruker tatoveringer til å uttrykke noe om seg selv og noe om de menneskene de er rundt.

Tatovering og kommersialisering

Det er mye snakk om at tatoveringer er noe flott og at tatoveringer er det som virkelig hjelper oss med å uttrykke det vi har av gleder og det vi har av sorger. Mange kan også utrykke seg selv ganske positivt og kan også være personlig. En tatovering skal være personlig. Det er noe for deg. Pass derfor på at du også er klar over alt det andre som rører seg i dette miljøet. En ting er at det er flinke folk som tatoverer andre folk. En helt annen ting er at det hjelper veldig om du har en god kontakt med de du skal ha en tjeneste fra. Det er også en kommersiell industri du ser inn i. Ting koster derfor penger. Du bør passe deg for de som virker useriøse, ikke tar seg god tid med det som du ville ha tatt deg god tid med og spør etter betaling før noe er gjort.

Bestem din tatovering

Når alt kommer til alt er det viktig at du som ønsker en tatovering får det du skal. Det kan være mye som tynger, men det kan være enda mer som tynger om du ender opp med en feil tatovering. Ingen liker å ha noe som de ikke er fornøyd med. En tatovering er nettopp et problem når det kommer til hva vi ikke vil ha og også hva vi vil ha. Du bestemmer din tatovering. Det betyr at du må jobbe deg mot målet og at du også må være med på å finne frem til det som kreves av deg. Det er lett for folk å si at du bør ta tatoveringen eller at det er for vanskelig å gjøre de endringene du krever. Disse trenger du ikke å høre på.

Kilde: https://timelesstattoo.no/

Hvordan lykkes med digitale seminarer

Digitale seminarer har blitt svært populære med den pågående globale pandemien, og vil nok fortsette å være en viktig måte å møtes på og å lære på i fremtiden. Derfor er det svært viktig å være klar over forutsetningene for å lykkes med et slikt digitalt seminar, og i denne artikkelen skal vi kort se på de aller mest grunnleggende faktorene.

Selv om digitale seminarer gjerne regnes for å være veldig bærekraftige, skal vi huske at de bruker en god del strøm. For å finne den beste strømavtalen som passer for deg eller din bedrift, kan du bruke Strøm365.no for å sammenligne ulike alterantiver som er tilgjengelige.

En god plattform for live – men også opptak

Det er svært viktig å finne den rette digitale plattformen for et seminar. Noen eksempler på mulige løsninger er Zoom, Microsoft Teams, eller IBM Watson Media. Alle har sine fordeler og ulemper, så det er viktig å se på hvilke kriterier som er viktigst for deres seminar og basere løsningen på det. Noen plattformer kan for eksempel oversette til andre språk underveis, som er til stor hjelp under internasjonale konferanser. Tilpasninger til ulike tidssoner er også viktig hvis man skal holde en konferanse med bred internasjonal deltakelse.

Samtidig som plattformen må fungere godt live, er det også viktig at den gir gode forutsetninger for å gjøre opptak underveis. Svært mange seminardeltakere vil ha nytte av å kunne gå tilbake og se på de mest interessante og relevante delene av seminaret i ettertid. De kan også roe ned å få klarhet i ting som kanskje var litt uklart i farten.…

IT, bærekraft og kryptovaluta

Bitcoin og andre former for kryptovaluta har vært et av de viktigste utviklingstrekkene innenfor økonomi og finans de siste ti årene. Det er ingen tvil om at disse utfordrerne har satt press på den tradisjonelle måten å tenke om penger og valuta på, men er det virkelig slik at disse IT-baserte valutaene er fremtiden. Stemmer det at kryptovaluta er en trussel mot bærekraften i fremtiden samfunn?

Hva er kryptovaluta?

Noen har sikkert fått med seg at enkelte har tjent store penger på krypto, enten de har tidoblet investeringene sine eller mer. Ikke alle kan regne med slik uttelling, og man skal også huske at risikoen forbundet med slike investeringer er ganske høy. Likevel kan det være vel verdt å lære mer om slike investeringer. En god kanal for slik informasjon er 1bitcoin.nov, der du hele tiden får de siste oppdateringene.

Bitcoin er ved siden av å være en slags valuta også et betalingsnettverk. Den minste enheten i systemet kalles en bitcoin, som bare er en hundre-milliondel av en hel bitcoin. Det blir mer forståelig når vi tar i betraktning at en hel bitcoin i dag er verdt over 300 000 kroner, og noen hevder at den i fremtiden kan bli verdt flere millioner.

Krypto og bærekraft

Mange har sikkert fått med seg at utvinningen av kryptovaluta er energikrevende, og derfor har blitt beskyldt for å være lite bærekraftig. FN-eksperter uttaler imidlertid at det er god grunn til å se på krypto som viktige redskaper i kampen for bærekraft. Det er fordi bruken av denne typen valuta er svært pålitelig og gjennomsiktig. Blant annet har Verdens Matvareprogram brukt utbetalinger i krypto for å hindre at penger forsvinner på veien til dem som trenger det mest.…

Eventer og workshops

Mange ansatte i IT-sektoren føler at de blir sendt på diverse eventer, workshops, konferanser og seminarer for å bli matet med ny kunnskap og kompetanse. Ofte blir det noe passivt over det, den såkalte deltakeren blir i større grad en tilskuer som ikke får noe egentlig forhold til den kompetansen som er ettertraktet. I denne artikkelen skal vi se på hvordan enkeltpersoner og bedrifter i bransjen kan få mer ut av slike begivenheter.

Dropp “opp” i “opplæring”

Det er en tendens til at man tenker på læring som opplæring, men alt går så mye bedre når man bare bestemmer seg for å droppe “opp”-delen. Det det handler om, er jo nettopp læring, og det skjer ikke alltid best ovenfra og ned. Fokuser i stedet på den enkelte og teamets ferdighetsutvikling, som er den virkelige nøkkelen til å lykkes. Flytt diskusjonen over på ferdigheter som de ansatte trenger og gjør det hele mer aktiviserende, samarbeidsorientert og kreativt. Den enkelte ansatte vil i de fleste tilfeller også være motivert av å utvikle sine ferdigheter for å kunne fremme sin egen karriere, som er en svært viktig del av motivasjonen for læring på dette stadiet i livet.

For at en leder skal kunne ta tak i de kompetansebehovene som finnes i bedriften, er det viktig å forstå bedriftens strategi. Hva er det egentlig bedriften håper å oppnå på mellomlang og lang sikt, og hvilken kompetanse er nødvendig for å nå disse målene? Så gjenstår det selvfølgelig å finne ut om folk i organisasjonen har denne kompetansen eller ikke. Det bør allerede være kartlagt gjennom bedriftens interne systemer. Noe av det viktigste i en hver organisasjon er jo nettopp å vite hva folkene dine kan og ikke kan.

Samtidig er noe av nøkkelen her at initiativer til læring ikke bør være ensidig lederdrevne. Det er viktig at de ansatte selv er bevisste på egenutvikling og føler seg frie og komfortable med å ta initiativ til å lære mer. Bedriftens rolle blir da å vurdere slike planer og støtte opp om dem, særlig hvis slike læringsprosesser er relevante for å nå bedriftens strategiske mål.

Kompetanseledelse krever en lyttende holdning

Konklusjonen på alt dette er at den som skal lede både må kjenne strategi og stab godt, og samtidig ha evnen til å bli stadig bedre kjent med menneskene og deres kompetanse. Det er bare på den måten at eventer og workshops kommer bedriften til nytte.…

Talere og programmer

Som kjent er målet vårt på dette nettstedet å bringe deg de siste nyhetene i alt som skjer i teknologiens verden, med særlig vekt på bærekraft, det grønne skiftet, IT og forretningsutvikling. Gjennom årevis med erfaring med ulike events og workshoper rundt omkring i det ganske land og ute i verden har vi etter hvert dannet oss et godt inntrykk av hvem som er de beste talerne på disse områdene, og i denne artikkelen ønsker vi å dele denne kunnskapen med dere lesere.

Noen topptalere

En av de mest interessante å høre på når det gjelder IT og fremtiden er Shomit Ghose, som har jobbet med programvare og entreprenørskap i flere tiår. Han har vært med på å grunnlegge flere spennende bedrifter og ta dem på børs, blant andre Sun Microsystems. Ghose har det han kaller en datasentrisk visjon for fremtiden.

Ghose er skeptisk til en del trender han ser i dagens samfunn. For eksempel gjelder det forholdet mellom utdanningsinstitusjonene og de store bedriftene, som blir stadig nærmere. Ofte blir dette forkledd som arbeidslivs- og næringslivsrelevans som skal gjøre studenter til nyttige medborgere med mulighet for å få seg jobb. Ghose hevder imidlertid at utdanning er en menneskerett, og at universitetenes oppgave er å gi studentene bedre liv. Bedrifter har på sin side som mål å tjene penger. Ghose mener derfor at bindingene mellom utdanning, forskning og næringsliv kan være til skade for samfunnet, og gjøre at profitten i stadig større grad styrer også deler av samfunnet der en slik logikk ikke hører hjemme.

En annen spennende taler er Rob Wainwright, som har etterforskningsbakgrunn. Som leder av Europol i mange år ble han etter hvert en ekspert på nettkriminalitet, og har mye interessant å si om dette.

En av de aller mest spennende, som dog er ekstremt vanskelig å få tak i, er Tesla-sjefen Elon Musk som stadig sjokkerer IT-verdenen og samfunnet for øvrig med sine kontroversielle påstander og ville drømmer. Ofte tar man seg i å tenke at det mannen sier må være for godt til å være sant, men samtidig har man alltid i bakhodet alt han oppnådd. Det er verdt å merke seg at heller ikke Musk nødvendigvis er noen optimist for fremtiden.…

Workshops om bærekraftig forretningsutvikling

Grensesnittet mellom teknologi og bærekraft er kanskje det mest spennende stedet å være innenfor nyutvikling og oppstartsbedrifter akkurat nå. Det handler om å utvikle morgendagens teknologi samtidig som man sikrer at vi og våre etterkommere vil ha en beboelig og gjenkjennelig klode også i fremtiden. Teknologi som kan gi et mer bærekraftig samfunn vil utvilsomt være viktig for både økonomi og økologi i tiårene som kommer, og muligheten for å kaste seg inn i det er her nå.

Hvordan komme i gang med bærekraftig forretningsutvikling

En av de aller beste måtene for din bedrift å komme i gang på dette feltet er å dra på en workshop. Da er det viktig å sende folk som både har en viss forståelse av teknologi og bærekraft, og samtidig har evnen til å formidle det de har lært på en slik workshop videre til resten av organisasjonen.

Siden en slik workshop tross alt tar opp en del tid og koster en del penger, vil vi anbefale en grundig gjennomgang i innholdet på forhånd. Før man drar, må man være sikker på at det som diskuteres har relevans for det nettopp din bedrift driver med eller kunne tenke seg å drive med. Det må være skjæringspunkter når det gjelder kompetanse, kapasitet og verdier som kan utnyttes for å skape gode synergieffekter.

Husk også at det er viktig å kartlegge hvem som skal holde workshopen. Det er viktig å lytte til eksperter, men helst skal det være eksperter som også forstår teknologien og hva bærekraft egentlig går ut på. Såkalte guruer innen innovasjon og ledelse kan ha mange fine måter å uttrykke seg på, men det er ikke sikkert at alt er like matnyttig. I verste fall ender de ansatte opp på en tynt kamuflert motivasjonskonferanse.…